| Tilbake | ||
Captain Cook og HM Bark Endeavour Kapteinen, Skipet og Ekspedisjonene som forandret verden |
||
| «Da jeg var med hendes Majestæts Skib ‘Sporhunden’ (HMS Beagle) som Naturforsker, blev jeg i høj Grad slaaet af Sydamerikas organiske Væsner og af det Forhold hvori de geologiske Lags uddøde Former stod til de nulevende. Disse Kendsgerninger syntes, som det vil ses i dette Værks sidste Kapitler, at kaste noget Lys over Artenes Oprindelse – dette Mysteriernes Mysterium...»
Slik lyder innledningen til Gyldendals 1909 oversettelse av Charles Darwins fantastiske avhandling om «Artenes Opprinnelse ved hjelp av naturlig utvalg». |
||
| Charles Darwin og boken som forandret verden Hele opplaget av boken var solgt ut samme dag den ble utgitt, 24. november 1859! Boken førte til at Darwin ble genierklært og bannlyst av sin samtid. Darwins tanker om en evolusjon var ikke nye, men boken hans endret verden så fundamentalt at den aldri ble den samme etter dens utgivelse. Darwin var selv personlig kristen og hadde aldri til intensjon å rokke ved guds eksistens – det var noe som hans samtid fant på. Ironisk nok er hans bokverk den mest leste bok i den vestlige verden – etter Bibelen... |
||
| England hadde lang tradisjon i å drive utforskning av vår klode Foranledningen til Darwins arbeide er å finne i hans bestefar Erasmus Darwins altoppslukende arbeid på alle fronter innen moderne vitenskap; geologi, paleontologi, botanikk og legevitenskap. Erasmus hadde rett og slett beordret sin sønnesønn til å mønstre på som biolog på en oppdagelsesekspedisjon som utgikk fra Storbritannia i 1831 og returnerte i 1837. Darwins ekspedisjon er én av flere berømte britiske ekspedisjoner. Storbritannia hadde altså en lang tradisjon i å drive utforskning av vår klode, og det hele startet med Cook. |
||
| Captain James Cook – berømte ekspedisjoner Captain James Cooks ekspedisjon var den første i en lang rekke ekspedisjoner som utgikk fra det britiske imperium. Cooks jordomseiling i 1768–1771 gjorde mange viktige oppdagelser, og bidro med substansiell kunnskap innen geografi, navigasjon og astronomi. |
||
| Naturvitenskapsmenn ombord Men Cooks ekspedisjon var også den første britiske ekspedisjon som hadde med seg naturvitenskapsmenn. Den enorme mengden kunnskap dette teamet brakte med seg tilbake til Europa skapte presedens for alle etterfølgende ekspedisjoner. Ved siden av Christoferens Columbus sin ekspedisjon i 1492–93 der seilingsrutene og vindsystemene til og fra Vest India og Amerika ble avdekket i all offentlighet, er James Cooks første ekspedisjon sagt å være en av historiens viktigste og mest betydningsfulle. Venus-passasjen – en dekkoperasjon Den offisielle grunnen til hvorfor «Det Kongelige vitenskapenes selskap i London» (Royal Society) og britisk admiralitet beordret Cook på en ekspedisjon til det sydlige Stillehav, var for å foreta vitenskapelige observasjoner av Venus-passasjen. De vitenskapelige målingene skulle gjøre navigasjon lettere og sikrere, ble det hevdet. Dette var bare en dekkoperasjon selv om disse astronomiske målingene sikkert var interessante i seg selv, var problemet med lengdegradsbestemmelse allerede løst av urmakergeniet og kronometer konstruktør John Harrisson. Det eksisterte imidlertid andre grunner til å sende Cook på en Stillehavsekspedisjon. |
 HMB Endeavour |
|
| Skulle finne det «ukjente» kontinentet På denne tiden hadde man lenge hatt kunnskap om at det eksisterte et stort kontinent på den sydlig halvkule. Cooks hemmelige oppdrag var å søke etter dette «ukjente» kontinentet, Terra Australis Incognita, å ta det i besittelse i den britiske monark King George III’s navn. For å løse oppgaven var det nødvendig med et skip med stor lasteevne uten for stort dypgående. Kullskipet Earl of Pembroke ble valgt av britisk admiralitet. Etter at de nødvendige modifikasjoner var gjort ble skipet bestykket med kanoner, mannskaper og vitenskapelig personell og gitt navnet HM Bark Endeavour (Bestrebelsen, anstrengelsen, bragden, livsforetaket). HM Bark Endeavour forlot Plymouth 26. august 1768 for å seile til Sydamerika, stoppet i Rio de Janeiro og Terra del Fuego. Skipet seilte deretter videre nedover langs kysten, rundt Hornet (Kapp Horn) og inn i det ukjente Stillehav. I Tahiti kunne Cook og hans astronomer iaktta den på forhånd utregnede passasjen av Venus foran solskiven. Endeavour fortsatte etter dette vestover inn i ukjente farvann i sin søken etter det ennå offisielt ukjente kontinent. Neste gang de fikk landkjenning så de kysten av New Zealand klatre over horisonten. |
||
| Australia oppdages Etter å ha kartlagt dets kyster fortsatte de videre og så for første gang Australias kyst 19. april 1770. At Australia var ukjent på denne tiden er egentlig en britisk tilsnikelse. Nederlenderne hadde allerede flere ganger vært i land der. Enkelte av mytteristene fra det nederlandske Ostindia fartøyet Batavia som grunnstøtte på Houtman’s Albrolhos, en korallatoll vest av Australia 4. juni 1629, ble satt i land på det australske kontinent. Australia hadde altså allerede vært oppdaget, men Cook var den første til å kartlegge deler av øst- og nordkysten. I et forsøk på å forlate Australias kyster grunnstøter Endeavour på et rev. I seks uker kunne vitenskapsmennene ombord arbeide fritt mens fartøyet ble reparert. |
||
| Beskrev over 1500 nye arter av planter og dyr Selv om Cook selv beskrev det vitenskapelige bidraget fra hans ekspedisjon som beskjedent, er bidraget i virkeligheten gigantisk: Forskerne ombord beskrev over 1500 nye arter av planter og dyr som tidligere ikke var sett av europeere. Cook kartla i alt 8000 kilometer med ukjent kystlinje på sin ekspedisjon. |
||
| Begrenset mannskapstap Dietten som Cook påtvang sine mannskaper forhindret at noen av mannskapene mistet livet på grunn av skjørbuk, og det i en tid hvor det var vanlig at halvparten av mannskapet møtte sin grusomme død på grunn av C-vitamin mangel. |
||
| Britisk kolonisering av Australia Oppmålingen og kartleggingen av Australias kyster førte til den britiske koloniseringen av dette enorme kontinentet og etter hvert etableringen av det moderne Australia. Cook returnerer hjem via Indonesia og Vestafrika og får England i sikte 10. juli 1771, etter to år og elleve måneder under seil – «lens skip – Gud være lovet». |
||
|
Hvem var denne James Cook? Captain James Cook var en av sin tids største seilere. Cook var født i 1728 og sønn av en gårdsarbeider fra Yorkshire. Han lot seg innrullere i marinens tjeneste i en alder av 28 år og fikk snart et rykte som en god navigatør og kartmaker. Når Royal Society bestemte seg for å sende et skip for å utforske det sydlige Stillehav, falt det naturlig å velge Cook til ekspedisjonens leder, han var da 39 år. En brutal død Cook ble brutalt myrdet og lemlestet av innfødte på sin tredje reise til Stillehavet i 1779. Hendene og deler av ansiktet var det eneste som mannskapene fikk tilbake sammen med en del avskrapte og forbrente bein. Kjeven ble for alltid borte. James Cook sine levninger ble sydd inn i lerret, lagt i en kiste og under en stor seremoni senket i sjøen på ekte sjømenns vis i Kealakekuabukten på Konakysten av Hawaii. |
 Captain James Cook (1728–1779) |
|
| Skrev seg inn i våre hjerter Cook og hans skip Endeavour skrev seg ikke utelukkende inn i verdens historien med henholdsvis sine sjømanns- og skipsegenskaper. De skrev seg også inn i våre hjerter: Cook i våre hjerter med sin totale dedikasjon til sitt vitenskaplige livsverk og HM Bark Endeavour med sin skjønnhet. Cook ble beordret på sin første ekspedisjon for å iaktta Venuspassasjen, synlig bare fra det sydlige Stillehav. Som en skjebnens tilskikkelse kunne dagens kaptein på replika skipet HM Bark Endeavour, Chris Blake, observere dette astronomiske fenomenet neste gang 8. juni 2004 i våre farvann. På samme måte som Charles Darwins udødelige avhandling om Artenes opprinnelse forandret den vestlige verdens oppfatning om et statisk skaperverk, endret Cook sine ekspedisjoner europeernes oppfatning om vår klodes geografi, geologi og biologi. Dagens HM Bark Endeavour gir oss anledning til å seile «baklengs i historien» og gjenoppdage disse historiske bragdene. |
||
| Tilbake | ||