Götheborg

Tilbake
Svenska Ostindiska Compagniet (SOIC) – Handelsforetaket som endret Sverige
Et vådeskudd, en kule på avveie eller et bevisst mord – har akkurat gjort ende på krigerkongen Karl XII's maktregime i Sverige. Vi står ved inngangen til det man i Sverige kaller «Frihetstiden» med vitenskaplige oppdagelser, nye oppfinnelser og en enorm higen etter nyerobringer rundt om i verden – og – selvfølgelig: Et brennende ønske om å få til lønnsomme forretninger... Det kongelige enevoldsregime hadde opphørt med skuddet som traff Karl XII i Fredrikshald i Norge 1718. Den politiske makten i Sverige ble tatt over av riksdagens fire klassestander der adelen selvsagt hadde mest makt.
Å strebe etter jordisk gods og gull Under alle århundrer frem til nå hadde menneskene vandret rundt på jorden og bekymret seg for livet etter døden – Livet på jorden var bare en parentes – Det virkelig livet skulle komme siden, som en belønning i himmelen. Men i denne opplysningens tidsalder innstilte man seg på lykke gjennom å vinne suksess og rikdom allerede i dette livet – med andre ord en relativt materialistisk tidsepoke også sett med dagens øyne. Industrigründere og kjøpmenn ble betraktet, og betraktet seg selv, som samfunnets ryggrad. Økonomien – eller «hushållningen» som man sa ble den vitenskap som sto høyest i kurs. Alle andre vitenskaper skulle tjene økonomien dvs. naturvitenskapene. Forøvrig en betraktningsmodell som også i våre dager råder i kortsiktige kretser, der «shareholders value» og kortsiktige inntjeningsmodeller er de viktigste ledestjernene.
År 1732 – Verden vil oppdages Samme året som spanjolene gjenerobrer Oran fra maurerne i Algerie, inntar horder av gresshopper Japan der 12.000 mennesker mister livet. I Nordamerika blir den siste britiske kolonien, Georgia, grunnlagt av filantropen James Oglethorpe, mens i Tyskland er man opptatt av Ziedlers bokutgivelse, verdens første universal-leksikon på 64 bind og over 64.000 sider. I Holland utgis verdens første lærebok i kjemi – «Kjemiske stoffer». I Sverige utgir Carl von Linné «Iter Lapponicum» – «Lapplandsk reise». Med andre ord en tid preget av store omveltninger, men først og fremst drevet av vitebegjær. Linnés arbeider skulle komme til å bli epokegjørende og prege internasjonal biologisk forskning i mange hundre år! Sverige var med andre ord et land man måtte ta med i betraktningen når man snakket vitenskap og utvikling i årene som kom. Året var 1732.
Det Svenska Ostindiska Compagniet – handelsmonopol i 15 år «Året var altså 1732 och i almanackorna skrev man den nionde februari. Äventyret hade just tagit sin början. Besättningen om bord på fartyget Fredricus Rex hukade i den iskalla vind som fyllde seglen när skeppet plöjde sig väg ut från staden Göteborg, ut på den stormiga och gropiga Nordsjön. En lång och mödosam resa hade inletts...» Slik begynner sagaen om det Svenska Ostindiska Compagniet. Fredricus Rex var på vei til Canton i Kina. Selskapet hadde av svenskekongen fått innvilget et 15 år langt handelsmonopol - eller «oktroj» som det het – på Kina. Denne handelen skulle komme til å bli mye kritisert i datidens Sverige, men fra tid til annen også hyllet – men fremfor alt enormt lønnsom.
Den skjebnesvangre tredje reisen til Kina Vi befinner oss i Gøteborg høsten 1743. På Göta Älv utrustes nå to ostindiafarere. Sammen utgjør de det Svenska Ostindiska Compagniets ellevte ekspedisjon. Skipene heter Riddarhuset og Göteborg III. Det er mindre enn tre år igjen av Ostindia kompaniets første oktroy. Den 14. juli 1746 skulle en ny gruppe forretningsmenn få ta over dette utrolig lønnsomme handelsmonopolet på Ostindia. For selskapet er handelsgevinsten fra denne ekspedisjonen avgjørende for fremtiden. Ekspedisjonen var skipets tredje ekspedisjon. Göteborg III ble bygd på Terra Nova verftet i Stockholm og hadde en drektighet på ca. 830 tonn. Hun gjorde sin første reise under kompaniets 3. ekspedisjon i 1739–40. Hun ble solgt til den niende ekspedisjonen som fant sted 1741–42 for 80.000 Daler sølvmynt. Rubb og stubb ble solgt på auksjon etter hver ekspedisjon for å få en særskilt vurdering av hver enkelt ekspedisjons avkastning. Dårlig vedlikehold kunne selvfølgelig knekke et fartøy, men Göteborg III burde ikke på noen måte være klar for kondemnering. Store mannskapstap underveis I direksjonens papirer står skipet oppført med 120 manns besetning, men det var vanlig at den var nærmere 100. På Göteborg III’s tredje ekspedisjon var besetningen 100 mann, tre gutter ble oppdaget som blindpassasjerer i rom sjø og en gutt mønstret på i Cádiz. Av de totalt 104 sjelene ombord fikk 15 av dem en grav under fjerne himmelstrøk i løpet av den to og halvt år lange turen. Dette er oppsiktsvekkende lave tall når vi fra trekantfarten vet at 30–45% av besetningen ofte satte livet til under de rådende forhold.		Göteborg III i orkanaktig storm.
Skipskjeksen kunne gå selv Det å planlegge en ekspedisjon til Kina på 1700-tallet var en relativt krevende øvelse. Bare det å proviantere for en reise som skulle gå over flere år var en enorm utfordring. Uten frys og kjøl ble det naturlig nok satt store beskrankninger på hva man kunne ta med seg: tørre kjeks, saltet kjøtt og flesk og tørket og saltet fisk. Selv denne provianten kunne trekke til seg fuktighet i ekvatoriale farvann og bli skjemt. Det hendte ikke sjeldent at skipskjeksen var så full av mark at den «krøyp bortetter dørkane a sæ’ sjæl».
Proviantering i Gøteborg og Cadiz Provianten ble tatt ombord i Gøteborg og Cadiz, for øvrig provianterte man der man hadde mulighet. Hvert fartøy tok med seg ca. 80 kubikkmeter vann og ca. 110 tonn med proviant og en mengde levende dyr fra Gøteborg. En vanlig skipsproviant bestod hovedsaklig av 12 tonn skipsbrød, 10 tonn salt flesk og kjøtt, 2–3 tonn tørrfisk, 15–25.000 liter korn, 10–20.000 liter erter, 3–4.000 liter skipsdrikk, 1.000 liter brennevin, 10–20 tønner salt, samt et antall okser, svin, geiter, kalkuner, gjess, får og høns.
«Supercargörerna» lever som fyrster ombord Hva som ble den enkeltes lott i dette relativt varierte kostøre berodde naturligvis på hvilken stilling man hadde om bord. De høyere offiserer og «supercargörerna» (Ostindia Compagniets høyeste representanter om bord) nektet seg ingenting, og levde som fyrster.		Götheborg III
Også bra meny for mannskapene For mannskapene gjaldt følgende ukes rasjon som også fremstår som meget bra etter datidens målestokk: Saltkjøtt (1,25 kg), Flesk (2 hg), Erter (2 l), Korngryn (2 l), Tørrfisk (0,65 kg), Smør (0,43 kg eller 3 dl olje), Brød (2,5 kg) og salt (100 hg). Det kanskje mest oppsiktsvekkende med hele menyen er at mannskapene får salt. På tilsvarende ekspedisjoner som seilte under andre nasjoners flagg, var vannhusholdningen ofte så streng at det salte kjøttet ikke ble vannet ut før det ble tilberedt for mannskapene. Resultatet ble en ramsalt rett som forårsaket svie på såre og solbrente lepper og at mannskapene led av konstant vannmangel. Et så salt kosthold over lengre tid førte ofte til nyresvikt. Det er i det hele flere ting som tyder på at forholdene om bord i Göteborg III var bedre enn i mange andre lands tilsvarende fartøyer.
Den siste reisen – går på grunn få hundre meter fra land Göteborg III’s siste reis starter den 14. mars 1743. De ankommer Cadiz for å proviantere fra 7. april til 6. mai. De krysser ekvator på vei sydover den 12. juni 1743. På vei nordover i det Indiske hav krysser de ekvator andre gang den 12. september men har tydeligvis bommet på monsunen og må gjøre vendereis litt lenger nord og setter kursen for hollandsk Batavia – datidens navn på Jakarta. Her ble de fra desember 1743 til mai 1744, hvorpå de krysser ekvator for fjerde gang 7. juni og ankommer Canton i månedsskifte juni–juli 1744. De avseiler Canton i januar 1745 og passerer ekvator femte gang på vei sydover den 1. februar. På vei nordover langs Vestafrikas kyst passerer de ekvator for sjette gang den 5. juli og når Gøteborg der de går på grunn den 12. september 1745 bare noen få hundrede meter fra land. Det blir sagt at de kunne høre smellet helt inn på land.
Forsikringssvindel? Den 12. september fikk de Vinga i sikte hvor de tar om bord losen Casper Mattsson fra Brännö før den siste strekningen inn til Gøteborg. Bare 900 meter rett vest av Nye Älvsborg forliser Ostindiafareren på den kjente undervannsklippen Hunnebådan.
Losen får skylden Hva som var årsaken til at noe slikt kunne skje vites ikke og er selv i dag gjenstand for spekulasjoner – var dette en forsikringssvindel? Losen får imidlertid skylden og blir internert på Älvsborgs Fästning.
Losen blir satt fri igjen Noen dager senere, den 28. september, forlangte den tilårskomne befalshavende for Gøteborgseskadren, Schoutbynacht Gyllenskepp, at losen skulle føres til Gamle Admiralitetsverftet for der å gjennomgå ransakning og dom for sin forbrytelse ved innlosingen av Göteborg III. Hva som foregikk under forhøret vet vi ikke, men losen ble satt fri kort tid etterpå. Man var for øvrig ikke los på nådige vilkår på den tiden. Som los tok man kommando under Admiralitet. Den som hadde sverget loseden hadde rett til å bygge en hytte på en klippe ved strandkanten - om ingen behøvde den, og rett til å la ei ku beite gresset i nærheten - om ingen behøvde det. Man hadde også krav på lospenger og noen dagers matrasjon for hvert skip som ble loset. Ankommende og avgående skip var nødt til å ta los og betale etter skipets dypgående. Losene var på sin side pliktige å holde utkikk etter andre fartøyer og holde klar av disse. Om losutkikken ikke så et fartøy eller satte fartøyet på grunn fikk han erstatte eventuelle skader. Om fartøyet gikk tapt – mistet losen livet... Å erstatte skadene ved grunnstøtingen av Göteborg III kunne aldri komme på tale – dertil var verdiene om bord for store. Fartøyet gikk dessuten tapt – så teoretisk sett skulle losen bli dømt til døden. Hele saken er en gåte som vi sannsynligvis ikke får vite svaret på.
Verdifull last Hva var det så som gikk tapt? I Canton hadde Göteborg III tatt ombord følgende last: 6056 barrer (133 tonn) Tutanego (En legering bestående av kobber, sink og nikkel), 289 kister, 12 tønner og 2388 bunter Porselen, 3,4 tonn Perlemor, 1,8 tonn Pepper, 11,4 tonn Gallingal, 2,3 tonn Rotting, 2677 kister Te, 19 kister Silke… Varer til en enorm pengesum hvis omsatt i Sverige til datidens priser.
Enorm avkastning Av det nevnte kargoet ble ca. en tredjedel berget. Salget av disse varene ga en avkastning på den investerte kapitalen på ca. 14 prosent, den kunne vært tre ganger så høy! Ikke rart handelen på Ostindia ble kritisert av dem som ikke var en del av den, kanskje da først og fremst av andre handelsfolk. Denne handelen var så lønnsom at den revolusjonerte hele Sverige. Rikdom skapte ringvirkninger Det enorme overskuddet skapte ringvirkninger langt utover i kongeriket og fikk konsekvenser for litteratur, kunst, musikk og vitenskap. Det spesielle ved denne utviklingen var at Svenska Ostindiska Campagniet som det privat foretaket det var, fant rom til å bedrive forskning i en så vidt stor utstrekning som de gjorde. Med seg hadde de botanikere og zoologer som beskrev flora og fauna både på det afrikanske kontinent og i Asia. Det skulle altså falle i Sveriges lodd å utføre banebrytende forskning innen botanisk og zoologisk systematikk. At forskningen fikk den status den fikk har nok sammenheng med at den ble utført og var til en viss grad sammenfallende med, et handelsforetak og en handelsvirksomhet som i seg selv ble ansett for å være prestisjetung. Carl von Linné Carl von Linnés forskning skulle komme til å skape skole langt ut over den tid og det rom han selv levde i. Hans elev, Daniel Solander (1733–1782), ble utsett til å være med britenes første vitenskapelige ekspedisjon under ledelse av James Cook på HM Bark Endeavour.
En 250 år lang vitenskapelig tradisjon Sverige har altså en over 250 år lang vitenskapelig tradisjon som har formet svenskenes evne til nyskapning og nytenkning – den svenske handelen på Ostindia er med andre ord en viktig brikke i Sveriges historie – en brikke som forklarer mange forhold selv i dagens Sverige.		Albert Einstein ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1921
Albert Einstein tildeles Nobelprisen «Albert Einstein, et symbol og et ikon for den menneskelige intelligens og den frie tanke der han med sine kontroversielle tanker og matematiske modeller utleder at elektromagnetiske bølger ikke er underlagt Newtons bevegelseslover. Einstein er mest kjent for konsekvensene av denne oppdagelsen som er formulert i den spesielle og den generelle relativitets teori. Einstein fikk en enorm status som vitenskapsmann og en popularitet som ingen annen i det 20. århundre. – En anerkjennelse han fikk ved tildelingen av den Svenske Nobelprisen i 1921 for sitt arbeide med den fotoelektriske effekt. Nobelprisen blir ikke tildelt vitenskapsmenn for «artige og originale» oppdagelser, men for forskning som får enorme konsekvenser – sånn sett berører Nobelprisen oss alle...»
Forskning og utvikling er et overskuddsfenomen I Sverige har kunnskap og vitenskap en helt annen status enn i Norge. Disse holdningene kan spores helt tilbake til den tiden da handelen på Ostindia trakk enorme inntekter til landet. Disse inntektene kom også den frie grunnforskningen til gode som dermed fikk utvikle seg under meget gunstige kår i Sverige. Det er mange faktorer som avgjør hvorvidt trender skal etablere seg og slå rot i et folk. Det er imidlertid riktig å si at handelen på Ostindia, og Sveriges utstrakte utenrikshandel med kolonivarer generelt, var en strekt medvirkende årsak til at forskning og utvikling fikk så gode vekstvilkår i Sverige allerede på midten av 1700-tallet. I et land med minimale ressurser blir forskning og utvikling en salderingspost – sånn sett er forskning et overskuddsfenomen. Sveriges arv fra Ostindia-handelen bæres videre den dag i dag gjennom en sterk forskningspolitikk og den årlige utdelingen av den høyeste utmerkelse en vitenskapsmann kan få; nemlig den svenske Nobelprisen.

Tilbake