| Tilbake | ||
Tsar Peter Den Stores Øyensten En marine og en hovedstad blir til under ledelse av en visjonær Tsar og en ukjent, men kunnskapsrik nordmann – Viseadmiral Cornelius Cruys. |
||
|
«Majestetiske Tsar, nådige Monark! Jeg, den laveste slave, tjente for Deres Fyrstelige Høyhet i 16 år. Jeg utøvde min gjerning korrekt og omsorgsfullt. Jeg arbeidet med stor iver og så utrettelig som jeg kunne. Til det hadde jeg Deres Majestets nåde. Men takket være Guds forsyn vekket jeg vrede hos Deres Majestet og jeg gremmer meg mye over dette… Nådigste herre! Jeg ber Deres Majestet frigi meg, Deres laveste slave. Frigi meg på grunn av min tidligere trofaste og flittige tjeneste – og på grunn av min alderdom. Jeg skal sammen med min familie bønnfalle Gud om at mitt ønske oppfylles…» Cornelius Cruys |
 Viseadmiral Cornelius Cruys (1655–1727) |
|
|
En bønn om benåding Den tidligere viseadmiralen var 59 år gammel da han forfattet disse linjene med bønn om å bli benådet, og viser hvor kort vei det var fra himmel til helvete i Tsar Peter den stores maktregime. Året var 1714 – altså to år før slaget i Dynekilen. Slaget ved Poltava – et helvete for dem som deltok Etter slaget ved Poltava i 1709 der den kampglade feltherre Kong Karl XII av Sverige måtte bite i gresset for tsar Peter den stores hær, fikk tsaren styrket sitt selvbilde og troen på Russland. Den 1. januar 1710 måtte 16.000 svenske soldater og offiserer paradere gjennom Moskva. Langs ruten stod russerne tettpakket for å bivåne nederlagets menn… Slaget ved Poltava representerer et vendepunkt i russisk og europeisk historie og et helvete for dem som deltok. Fra nå av måtte man gjøre regning med Russland på den internasjonale handels- og kamparena. |
||
| Verdensmetropolen St. Petersburg måtte beskyttes Seieren ved Poltava gav Peter og hans styrker et pusterom, men han følte seg fremdeles ikke trygg på innseilingen til hans nye verdensmetropol St. Petersburg. Mot slutten av april 1713 gjorde Russland et fremstøt mot Helsinki som var under svensk besittelse og under ledelse av general Georg Lybecker. Fremstøtet mot Helsinki ble kronet med russisk seier da Lybecker retirerte overfor Peter Den Stores overlegne armada; 10 linjeskip, 7 fregatter, 200 galeier og 16 000 mann. For sin «feighet» ble Lybecker stilt for krigsrett og dømt til døden tre ganger! Den 11. mai samme år vender den russiske flåten tilbake for å attakkere Helsinki på ny, og for å ta byen i besittelse. Svenskene hadde da allerede brent forsyningene før de overga byen til russerne. Vel vitende om at seieren var nær forestående står den russiske flåten igjen til havs for å sloss videre langs den finske kyst. Denne manøveren benytter svenskene seg av: En svensk flåte ser sitt snitt til å innta Helsinki igjen – 8 mektige linjeskip og 1 fregatt, alle sammen rikelig bestykket med kanoner. Tsar Peter trekker seg øyeblikkelig tilbake til marinebasen på Kronslot (innerst i Finskebukta) for å planlegge et nytt tokt mot Helsinki. Cornelius Cruys utpekt til angrepets øverstkommanderende Som tsarens nærmeste strateg og desidert mest erfarne marineoffiser ble Cruys utpekt til angrepets øverstkommanderende, selv ba tsaren om å få delta som Schoutbynacht (Kontreadmiral) under Cruys. Et forslag som ble bifalt av alle – naturligvis...foruten Cruys. Cruys hadde ikke sammenfallende mening som tsaren med hensyn til hans deltagelse. Cruys mente at det var altfor vågalt å la tsaren delta på et slikt tokt. Tsaren ble såret, men bøyde av for Cruys sin mening om saken. |
 Tsar Peter Den Store med tømrerbile i høyre hånd. Han var ikke bare en ivrig begersvinger, men svinget gladelig både slegge og øks på verftet der den russiske marinen tok form. |
|
| Tap av skip – stilt for krigsrett Foranledningen for at Cruys var blitt forvist til Kazan, der han etter en tid, og på sin kones anmodning skriver et brev om benådning som gjengitt over, er å finne i at han hadde gjort seg «skyldig» i å lede et angrep som førte til tap av skip. Dette gjorde at han ble stilt for krigsrett – og dømt til døden – riktignok bare «en» gang, men det holder gjerne... Det russiske angrepet på Helsinki under ledelse av Cruys ble ingen suksess. Cruys måtte trekke seg tilbake til Kronslot for å slikke sine sår. Linjeskipene Viborg, Riga og Esperans (Håp) gikk tapt. Praktskipet Viborg ble sågar satt i lys lue så det ikke skulle falle i svenske hender. I grunt og ukjent farvann var Cruys sin flåte, under forfølgelse av den svenske, lokket på grunn. Cruys ble beskyldt for å ha ført to av tsarens flotteste skip på grunn og for å ha ødelagt dem. Det reiste seg en bølge av hat og raseri mot Cruys både fra hoffet og marinen. Som et ekko fra det danske rikskanselli og dansk admiralitet, slik vi kjenner behandlingen av viseadmiral Peter Wessel Tordenskiold, haglet nå beskyldningene ned over den stolte Cruys. Den 22. januar 1714 kommer straffeutmålingen. De andre offiserene som var tiltalt sammen med Cruys fikk også straff – bare Cruys fikk dødsstraff. Cruys ba ikke om nåde, han var for stolt til det. Dommen ble senere omgjort til forvisning til Kazan, en utkant av datidens Russland. Cruys blir benådet og får tilbake sin militære rang Cruys sendte sitt brev om benåding sommeren 1714, noen måneder senere kom det bud fra tsaren om at søknaden var innvilget. Cruys fikk umiddelbart tilbake sin militære rang. Tsaren legger all etikette tilside og oppsøker Cruys personlig i hans hjem. Ifølge datidens etikette og hierarkiske æreskodeks en handling som ikke sømmet seg en tsar. Handlingen er et uttrykk for den nærhet som var mellom de to, og at tsaren ønsket å gjøre det som sto i hans makt for å prøve og mildne Cruys etter det han hadde gått igjennom. |
||
| Hemmelig arkiv Cornelius Cruys sin anonyme posisjon i skandinavisk og europeisk historie skyldes delvis at de historiske dokumenter som belyser hans virke og posisjon i forhold til den russiske tsar er holdt hemmelig i russiske arkiver helt opp til våre dager. Cruys etterlot seg et arkiv med nærmere 12.000 dokumenter. | ||
|
Sønn av en skredder i Stavanger Cornelius Cruys var døpt Nils Olsen. Som sønn av en skredder i Stavanger, må vi regne med at han ikke hadde en barndom i overflod, men levde som folk flest. Som fjortenåring dro han til sjøs på et nederlandsk skip, noe som var vanlig i Norge på den tiden. Hele 20 prosent av mannskapene på nederlandske skip var norske. Cruys bygget en orlogsflåte I 1698 etter 29 år i nederlandsk tjeneste, i en alder av 43 år ble han tilbudt jobb som viseadmiral i Russland. Han var da fullbefaren sjømann, som hadde seilt på Afrika og Vestindia, drevet kaprer virksomhet, hevet sunkne skip og hadde også administrativ erfaring som intendant i den nederlandske marine. Som intendant og fullbefaren sjømann besatt Cruys den kompetanse som Peter trengte – han visste hvordan skip ble bygget, bestykket, forsynt og sist men ikke minst betjent. Oppgaven var formidabel: «Skaff håndverkere og sjøfolk og bygg en orlogsflåte.» Selv om ordren ikke ble gitt slik, vet vi ut fra de kilder som nylig er blitt tilgjengelig at Cruys var tsarens høyre hånd i militær-strategiske avgjørelser som berørte flåten. Selv om øverstkommanderende i den russiske flåten var generaladmiral Fjodor Apraksin, hadde Apraksin ingen maritim kompetanse – men han var russer – det måtte han være! |
||
|
Uinnskrenkede fullmakter Cruys sin betydning for byggingen av Kronstad festning, gjenopprettingen av skipsbyggervirksomheten i Arkhangelsk og byggingen av St. Petersburg er forhold som nylig er avdekket. Med nærmest uinnskrenkede fullmakter og som en av tsar Peters nærmeste medarbeider løser Cruys oppgavene en etter en. Han er driftig og effektiv, tåler ikke korrupsjon og snakker rett ut – egenskaper som skaffer ham en horde av motstandere i det sendrektige russiske byråkrati. Av de i alt over 750 utlendingene som tsar Peter fikk vervet til russisk tjeneste var det bare en som nådd opp i fremste rekke: Cornelius Cruys. Tsaren beundret Cruys Øyenvitneskildringer beskriver forholdet mellom tsaren og Cruys som helt uvanlig, og tsarens etikette overfor Cruys var avvikende, og etter datidens målestokk helt uhørt. Men det spesielle forholdet kan forklares ved at tsaren betraktet seg selv som elev av Cruys i maritime anliggender. Kjølen på Shtandart ble strukket i 1703 Kjølen til fregatten Shtandart ble i 1703 strukket på Olonets-verftet ved Ladoga sjøens bredd – det første skipet i den russiske østersjøflåte. Fregatten og flåten skulle som allerede antydet få en enorm militærstrategisk betydning for maktbalansen i Østersjøen. Til da hadde svenskene dominert i disse farvannene, nå kom russerne på banen under ledelse av Cornelius Cruys. Det er mye som tyder på at utfallet av slaget ved Poltava var påvirket av at svenskene også hadde fått noe å bryne seg på på havet. |
 Tørking av seil. Kronstad festning til venstre, Cruys sitt store byggverk, med militærstrategisk betydning helt opp til våre dager. Bildet er fra 1780. |
|
| Shtandart – det første skipet i Østersjøflåten 1703 var et viktig år i Russlands historie: St. Petersburg ble påbegynt og fregatten Shtandart ble bygget som Østersjøflåtens første skip. Henrik Wessel, en eldre bror av Tordenskiold, tjente som kaptein på Shtandart. Skipet hadde et deplasement på 180 tonn, total lengde på 34.5 meter, bredde på 7 meter og dybde på 2,5 meter. Mastehøyde over dekk var 33 meter med en seilføring på 660 kvadratmeter fordelt på 14 seil. Fregatten ble bestykket med et tyvetalls kanoner. Skipet ble bygget på 5 måneder med en stab på litt over 200 mann. Shtandart var i tjeneste i 25 år fra 1703–1728. |
||
| Et symbol over russisk skipsbyggerkunst Tsar Peter Den Store utstedte et dekret som sa at Shtandart skulle bevares for all ettertid som et symbol over russisk skipsbyggerkunst. Kort tid etter hans død ble skipet funnet så dårlig at det ble ribbet for verdier og hugget. Hans tronfølger keiserinne Catherine besluttet at en ny Shtandart skulle bygges, beslutningen ble ikke tatt tilfølge. |
||
| Replikaen Den 4. november 1994 ble igjen en eikekjøl strukket ved Peter Den Stores admiralitet i St. Petersburg – skipet het Shtandart. Etter i underkant av 5 års slit ble skipet sjøsatt den 4. september 1999. Prosjekt Shtandart er en ideell stiftelse som har følgende hovedmålsetninger: Lære ungdom lederskap, teamarbeid, ansvar og å stole på seg selv og sin egen dømmekraft. Gjennom aktiviteter som skipsbygging, seiling av små båter og større skip som fregatten Shtandart, skal russisk ungdom lære seg å takle utfordringer og trekke i samme retning for et fellesskap. Dette er alle sammen egenskaper som landet vårt trenger nå heter det i informasjonen fra stiftelsen. Shtandart besøkte Stavern under Seilskipsfestivalen den 25.–27. juni 2004 der hun helt sikkert følte seg hjemme blant 1700-talls bygninger og kanondrønn. Tsar Peter Den Store blir husket som en av historiens mest driftige enevoldsherskere og reformatorer. Når det er sagt skal det også understrekes at straffene var harde for de som ikke danset etter hans pipe. Han så som sin livsoppgave å gjøre Russland til en del av Europa. Han bygget en orlogsflåte på rekordtid, han bygget St. Petersburg og flyttet hovedstaden dit. Ved hans høyre side satt en kunnskapsrik nordmann og diskuterte, ga råd og eksekverte: Cornelius Cruys var hans navn – men han er det ingen som har hørt om. Den korrekte historie om den russiske marine og Cruys blir imidlertid videreformidlet til verden og kommende generasjoner med replikaskipet Shtandart. |
 Replikaen av den russiske fregatten Shtandart – i godt driv på frisk slør. |
|
| Kilde: Torgrim Titlestad 1999: «Tsarens Admiral – Cornelius Cruys i Peter den stores tjeneste» | ||
| Tilbake | ||